Til hovedsiden

Førstereisguttens bilder

Bilder fra California, Fillipinene, Hong Kong og New York

M/S Francisville M/S Granville Frivakt Fritidsinnhold Stempelsjau Hong Kong-reden Lossing Viktig transport Dekksmarked Boliggate På badetur Jenter i hver havn Miss Norway 1955 Long Beach oljefelt Antnner i NY
Empire State Bld Kjent plass i NY

Førstereisgutt

Etter avsluttet folkeskule og framhandsskule i Beitstad i 1953 så fantes det ingen mulighet for andre skoler og heller ikke arbeide, annet enn fjøsrøkter på gården Rostad på Jådåren, en av bygdens største. Mange melkekyr, griser, sauer, høns som skulle ha sin daglige røkt, noe jeg utførte vinteren 1953-54. Morgenøkten startet kl 0530 og kveldsøkten var slutt omkring kl 1900 med noen timers fri midt på dagen, søndagsfri annenhver uke.

Risøy Ungdomsskole for vordende sjømenn ble redningen. Etter vårkurset 1954 mønstret jeg i Arendal på M/S Francisville som maskingutt med 2 års kontrakt, såvidt fyllt 16 år.
Vi gikk ombord i Rotterdam og der ble jeg av mannskapet utpekt til å være ølkurer (det var forbud å ta alkoholholdig drikke ombord), de skranglet sammen det de hadde av mynter og så var det å gå i land og kjøpe øl. Jeg som var yngst ble utpekt for de mente jeg ikke fikk sparken hvis det ble oppdaget, grønn som jeg var. Vel, jeg i land og kjøpte alkoholfritt øl for det lille av kontanter som jeg hadde fått overlevert. Katastrofe! Tenk så dum at jeg ødela det aller siste av penger mannskapet hadde på alkoholfritt! Jeg ble aldri uttatt til ølekspedisjoner mere.

Første turen

Etter verkstedbesøket i Rotterdam bar det ut i Atlanteren, gjennom Panamakanalen til San Pedro I California hvor vi gikk inn i ruten som gikk oppover hele Californiakysten til Canada og Vancover, samme veien tilbake og så over til Fillipinene, Indonesia, Singapore, Hong Kong og så tilbake over Stillehavet til San Pedro.

M/S Francisville

M/S Francisville operert av A. F. Klaveness & Co. A/S, Oslo, gikk i rutefart på Veskysten av Statene og det fjerne østen over Stillehavet. Båten hadde mulighet for å ta med seg inntil 12 passasjerer i tillegg til last i lasterom. Den var var utstyrt med to Sulzer totaktsmotorer for fremdrift og hadde således to propellere.
Lasten til USA var hovedsaklig kopra (kokosnøtt til såpeindustrien) fra Filippinene og teaktømmer fra Indonesia/Borneo.

Jeg var passasjer på søsterskipet M/S Granville da jeg mønstret av i juli 1956 etter to år ombord og reiste med tog fra San Pedro i California til New York, en 3 dagers behagelig reise. Der ventet jeg i en hel uke på europaskyssen, benyttet dagene i New York til å se de mange severdighetene, også inne i FN-bygget.

Arbeide ombord

Jeg var påmønstret som maskingutt med to års kontrakt. Jobben bestod i renhold, dvs vasking, vasking og vasking i maskinrommet. Når det var rent nok så bars det til å male, male og male. Avveksnlingen var starten på dagen, da skulle jeg rengjøre drivstoffseparatoren, vi brukte et drivstoff som var en mellomting mellom diesel og tungolje.
Det var fast rutine å rengjøre dørkplatene hver lørdag, til dette ble det brukt diesel.

Ved årsskifte 1954/1955 fikk vi ombord noen store fat med trichloroethylene, dette erstattet diesel som vaskemiddel. Det ble fyllt i 10-liters sinkbøtter og store twistkluter ble brukt som vaskefiller, og selvfølgelig med bare hender slik at huden ble noe merkelig etter etpar timer i tri'en. Dette stoffet ble også brukt som smertestillende til fødende i slutten av 1940-årene, men på grunn av noe "svinn" på fødestuene var det noen som ble mistenksom og stoffet ble tatt ut av bruk. Utover mot 1956 ble det rapportert om uforståelige dødsfall ombord i norske båter, fellesnevneren var unge frsike menn som var sigarettrøkere og de hadde vært i kontakt med tri. Tri på fingrene i forbindelse med sigarettpapir og lav temperatur i sigarettgloen, den idelle kombinasjon for nye kjemiske forbindelser som hjertet ikke akkurat satte særlig stor pris på. Sjøfartsdirektoratet løste dette problemet på den tid med å fastsette største tillatte enhet til 20 liters kanner.

Under land ble et stempel med tilhørende sylinder overhalt pr måned, jeg som var bøyelig og slank hadde jobben med å krype inn i motoren og gjøre rent. I tillegg var det renhold på varmevekslere straks båten lå stille, det grodde fort i tropiske farvann. Det var ganske varmt og støyende nede i maskinrommet, luftkjøling og hørselværn var vistnok ikke funnet opp på den tid! Etter ett års tid ble stilling som smører ledig og jeg gikk opp i lønn fra kr 279 minus skatt og velferdsavgift til omkring ca 300 kr.

Arbeidet ombord var nok noe ensformig, men forholdene ellers var gode slik at jeg hadde en god følelse i meg hver morgen når jeg gikk ned leiderne til dagens gjøremål, en følelse som ikke alltid har vært tilstede i arbeidsforhold senere i livet.

Fritid ombord

Det var behagelig å sitte på dekk om kveldene når vi var ute i rom sjø i tropiske farvann. Det var endel musikkinteresserte ombord, Grinde var en kløpper på trekkspill, jeg prøvde meg litt på gitaren. Underveis over Stillehavet ble det satt opp et enkelt basseng på dekk, om dagen var det til bruk for de inntil 12 passasjerene vi hadde ombord, om kveldene kunne mannskapet bruke det. "Velferden" forsynte oss med filmer, slik at hver lørdag til havs hadde vi filmkveld, og bokskapet var ganske bra. Hamsun, Falkberget og Dostojevski blant flere ble endel av bekjentskapet.
Litt matematikklesing ble det tid til, samt litt funderinger over elektriske koblinger. Ved hjelp av to releer, to dioder og to ledere med henholdsvis 0V, +V, -V og ~V kunne jeg fjernvelge fire forskjellige tilstander. Jeg trodde jeg hadde gjort en stor oppfinnelse. Skuffelsen var desto større da jeg etterhvert oppdaget at 2-tallssystemet hadde vært kjent i noen tusen år.
Lugarene til mannskapet var aller bakerst på båten så det var konstant risting og støy fra propellerne. Det var tomanns lugarer unntatt for båtsmann og tømmermann.